Pappan min.

Tirsdag 31.Mars fikk æ en telefon i 3 tida om at pappa va blidd syk og at han ble sendt med helikopter fra Havøysund... Ikke så uvanlig at han ble syk, men d va lenge siden han va blidd sendt med helikopter. Tok jo litt på vei da, men æ regna med d va som vanlig, han ble sendt hit og fora opp og sendt hjem igjen..
Dro på sykehuset i 6tida og va der til hal 9 lammi pappa, han lå på intensiven og alt virka jo egentlig ganske greit, han virka jo dålig å sånt, men d bruke han å gjøre.. så æ dro hjem med et tungt hjerte og ville egentlig ikke dra fra pappa, men va nødt å få lillemor i seng.. så æ dro hjem og i hal 11tida så ringte dæm til mæ fra intensiven og sa at pappa va dålig å at æ måtte komme dit..
Æ dro selvfølgelig opp dit med en gang og da æ kom dit møtte en sykepleier mæ i døra og sa til mæ at hjerte til pappa va stoppa og at dæm prøvde å gjenopplive han og at æ måtte vente på et venterom..
etter en liten haltime som virka som et år så kom det ei dama til mæ å sa at d va dessverre ikke så mye mer dem kunne gjøre, men at dæm enda hadde han kobla til en ting som pusta får han, og om æ ville være med inn og sitte lammi han til han ikke lengere pusta.. d gjorde æ selvfølgelig, å da æ kom inn va d sikkert 7-8 persona de r inne og alle så så trist på mæ, hode på skakka og et medlidenhetssmil.. dæm kobla han fra maskinen og æ satt å holdt pappan min i handa til æ så at han ikke pusta mere selv heller...

Alt gikk så fort, å mange trur kanskje at bare fårdi pappan min va alkoholiker så betydde han ikke like mye får mæ som en vanlig pappa.. men pappa å æ vi har bestandig vært nær og vi har bestandig hadd kontakt..
D e helt jævlig får tida, og æ savne han av hele mæ, og d knuse mæ at andrea må vokse opp uten han og..
Vanligvis ville æ støtta mæ mye på Bang, men han e jo heller ikke her lengere.. to persona som betyr så mye får mæ e forsvunne på så kort tid.. Å mange daga nu føles ut som at live aldri kommer til å gå vidre..

Pappa ble begravd Ei uka etter han gikk bort og alt årdna æ sjøl, kunn fordi at da fikk æ tankan på litt andre ting og da ble d ikke så tungt.. leste i begravelsen til pappa og æ, søster, tom andre og tre venna av pappa bar kista.

D har vært ei tungt tid d her og d e mye som prege mæ til daglig.. men æ har værdens fineste datter og fårdi om æ kanskje ikke har klart å "redde " nån andre så passe æ på lillemor med hele mæ og hele hjerte mitt, og æ håpe morten og pappa ser får ei fin jenta æ har og æ håpe dæm begge vet kor mye dæm har betydd får mæ!

live går vidre, med eller uten dem, men minnan av dæm vil alltid være her, og alle minnan vi tre har hatt i lag oppigjennom åran kommer æ til å ta kjempe godt vare på..